Mitt vitnesbyrd

Fri fra frykt

”Jeg var alltid redd for å gjøre feil. Derfor var jeg veldig redd og
forsiktig av meg. Jeg torde aldeles ikke å åpne munnen i en
forsamling eller stikke meg fram på noen måte.”

Det er Savita Nand fra Fiji som forteller dette. Vi er en gruppe kvinner som står og prater sammen i en av pausene på den internasjonale VMTC-konferansen i England. Savita er en åpen, varmhjertet kvinne, og det er vanskelig å forstå at hun en gang har vært så bundet. I dag er hun og mannen Kishore ledere for VMTC sitt arbeid på Fiji i Stillehavet. Hjemme ble jeg alltid hakket på, og fikk kjeft hvis jeg gjorde noe galt. Det gjorde meg redd og

innesluttet, forteller hun. Første gang jeg kom på ”Kurs i legende sjelesorg” var i Australia i 2002. Jeg var veldig redd, redd for å dra hjemmefra, redd for å bli bedt for, redd for alle ting. Jeg deltok sammen med mannen min på både ett og to kurs, og fremdeles var jeg livredd når vi skulle dra. Men så begynte det langsomt å skje en forandring i livet mitt. Jeg forsto hvor frykten kom fra og Gud fikk løse og lege meg.
Nå er alt annerledes. Jeg er selv med og underviser på ”Kurs i legende sjelesorg”. For en tid tilbake var jeg på en stor kvinnekonferanse og før jeg visste ordet av det, hadde jeg meldt meg frivillig til å gi et vitnesbyrd. Der sto jeg framfor 6 – 700 kvinner og fortalte hva Gud hadde gjort i livet mitt. Det er helt utrolig. Også det at jeg er her i England nå sammen med Kishore, viser hvordan Gud har løst meg og leget meg. Det ville jeg aldri har våget for 10 år siden, sier Savita.

 

– No er det ikkje slik at alt straks blir bra, berre ein får gått til ein forbønsamtale, understrekar Solvor.
– Noko blir ein løyst frå der og då, andre ting tek lenger tid. Uansett blir det sett i gong ein prosess. Det som skil ein forbønsamtale hjå & quot;Helhet gjennom Kristus" frå mykje annan sjelesorg, er vektlegginga på bøn. Skriftemålet er også ein viktig del av samtalen.

– Bekymringar og dårleg samvit tærer på kreftene. Det stel tid og merksemd. Difor er skriftemålet så genialt. Her kan ein med vitne tilstades vedkjenne synd og få syndene tilgjevne.
– Det med vitne er viktig. Vi veit alle i teorien at vi blir tilgitt, når vi ber om tilgjeving. Likevel kan det vere vanskeleg å stole heilt på det. Når vi ikkje blir kvitt anklagen, er det til stor hjelp å bekjenne det høgt og få høyre at du er tilgitt.

 

Savita Nand fra Fiji

Savita Nand fra Fiji